I 1984 ble Babij Jar forespurt av senere filmskaper og forfatter Karoline Frogner om å samarbeide om en mutimediaforestilling basert på Berthold Brechts og Kurt Weills sanger. Forespørselen gikk ut på at Babij Jar skulle omarrangere Weills musikk som om den var skrevet for et rockband av Babij Jars type. Sangene skulle deretter framføres av Værlien og tre andre sangere – Linn Amundsen og Dag Braathen, samt Tone Rønning, tidligere vokalist i Blaupunkt – mens Frogner projiserte egne fotografier og film-/videosnutter på bakveggen og siden av scenen, som en slags kommentarer til Brechts tekster.
Babij Jar takket ja til å delta i prosjektet. Bandet hadde relativt nylig byttet bassist og keyboardist, og Weills musikk viste seg å by på en mulighet til å utvide bandets stilmessige og tekniske bredde, en erfaring som antagelig påvirket noen av de kunstneriske valgene på «Stalingrad». Målsetningen for bandet ble etterhvert å beholde alt man kunne av Weills delvis dissonante harmonier og melodier mens man brukte riff, rytmer og stilarter basert i det rockidiomet bandet opererte innenfor.
Frogner døpte samarbeidet – som etterhvert inkluderte scenemester Hedvig, lysmester Ulf og Babij Jars lydmann Håvard Morsund – «Expo Mediagruppe», og forestillingen ble vist en del ganger i løpet av vårhalvåret 1985 under tittelen «Brecht i Oslo 1985», blant annet på De Røde Sjøhus i Stavanger, på Høvikodden i Bærum, og i Oslo fengsel og i kvinnefengselet på Bredtvedt.
Dokumentasjonen fra denne forestillingen er mangelfull, men kan fohåpentligvis utvides med tiden. Her gjengis en reportasje fra Klassekampen i forbindelse med framføringen i Oslo Kretsfengsel:
Babij Jar 