- Per Biørn Amundsen: musikk, gitar – Rolf Bakken: trommer – Carl Ivar Delingsrud: musikk, sologitar, synth – Tori Børsum Liseth: keyboards – Ole Einar Olsen: bass – Paul Værlien: tekst, vokal
- Audun Strype: tamburin, lydteknikk ved innspilling og mix
- Innspilt juli 1983 i Underground studio, Hamar. Overdubs gjort høsten -83 i Talent studio, Oslo. Mix gjort sent -83 i Rainbow studio, Oslo.
- Utgitt 1985 på LP «The Night Before». Uniton records – U-026
Klikk her for teksten til How Does It Feel.
Introen til How Does It Feel består av nesten 40 sekunder repetisjon av en enkelt tone – spilt på gitarer som balanserer på randen av feedback – og fungerer både som programerklæring og advarsel for resten av albumet: Hvis du synes dette er for jævlig, så er denne plata antagelig ikke noe for deg. Babij Jar hadde pr. 1983 brukt to-tre år på å grave seg ned i et rått og monotont klangbilde preget av øredøvende volum og skingrende feedback. The Night Before var mediumet man tok i bruk for å slippe resultatet av disse øvelsene løs på den delen av publikum som ikke vek tilbake for noe mørkere og mer kompromissløst.
How Does It Feel ble til etter en idé av Amundsen, som foreslo at bandet skulle lage en låt i samme gate som John Cales «Chicken Shit». Amundsen bidro selv med refrengriffet, som ble overdubbet av Delingsrud med stålslide på en Gibson Marauder. Resten av det musikalske er Delingsruds. Dette er en av få Babij Jar-sanger som veksler mellom tonika og dominantakkord ofte og uhemmet, sikkert fordi det opprinnelig er Amundsen sitt riff, og dermed stikker låta seg litt ut i Babij Jar-katalogen.
De med interesse for detaljer kan ellers legge merke til de små forskyvningene i rytmen som gjøres av bass og trommer i hovedriffet, ved at første taktslag innimellom aksentueres og spilles litt før det metronomiske én-slaget. Denne måten å swinge rytmen på er vanlig i rock, og brukes mye i Babij Jars musikk på denne tiden. I perioden omkring innspillingen av The Night Before jobbet man bevisst med å swinge rytmene , blant annet for å danne en kontrast til hva man opplevde som en kantete og usexy rytmefølelse i mesteparten av samtidas nye, norske rock.
Teksten er Værliens, og han bidro også med en plystret melodisnutt som han mente å ha hørt i «Sister Ray» fra albumet White Light/White Heat med The Velvet Underground. Snutten har aldri latt seg påvise i «Sister Ray», men ble altså til det litt barnesang-enkle B-temaet som spilles på keyboard i How Does It Feel.
Grunnkompet ble spilt inn i Hamar, mens slidegitar, vokal og tamburin ble lagt til i Talent studio, der åttesporstapene fra Hamar ble overført til 24 spor. Det er Audun Strype som spiller tamburin. Noe helikopteraktig effektlyd laget med Olsens Korg MS-20 ble lagt på under Værliens høytlesing av britisk første verdenskrig-poesi når introen gjentas inne i låta.
How Does It Feel ble etterhvert en mindre hyppig framført live-låt, både fordi det var vanskelig å få til en god slideteknikk uten å bytte gitar, og muligens også fordi slidegitar gir sterke assosiasjoner til bluesrock, en sjanger som i økende grad ble påført et kanskje litt urettferdig stigma i musikkpolitisk hippe kretser utover åttitallet. Heldigvis dukket Backstreet Girls opp ikke så lenge etter, og Raga Rockers var allerede i gang, og hadde også, om ikke en fot, så i alle fall et par tær innenfor den dypest sett bluesbaserte riffrocken.
Da How Does It Feel ble mikset, og fade-out var gjort, oppdaget man at det utspilte seg et herlig Babij Jar-kaos i sluttminuttene av det innspilte opptaket, og faderne ble dratt opp igjen, nærmest som en bonus for skjønnerne. Slik oppsto slight return-snutten: Dette var rett og slett for bra til å ikke dele.
Lydbilde og attitude i How Does It Feel er nok inspirert av Iggy Pops David Bowie-produserte 1977-album «Lust For LIfe», som sammen med det andre albumet de to samarbeidet om og ga ut det året, «The Idiot», var blant Babij Jars mest sentrale musikalske grunntekster helt fra starten av. En sang som «Success» har noe av den samme fandenivoldskheten man kan høre spor av i How Does It Feel.
Nevnes må med det samme det nesten glemte livealbumet TV Eye fra -78, som gikk på heavy rotation mens man spilte kort, drakk øl og diskuterte fordeler og ulemper ved ulike klassiske stridsvognmodeller i stua til Olsen tidlig på åttitallet, og som lærte Babij Jar mye om hvordan konserter skal spilles. TV Eye-versjonen av «I Got A Right» er en veritabel lærebok i musikalsk estetikk.
Babij Jar 