- Per Biørn Amundsen, gitar, kor – Rolf Bakken, trommer, kor – Carl Ivar Delingsrud, gitar, kor – Ole Randers-Pehrson, keyboards – Bjørn Rølla, bass – Paul Værlien, vokal
- Tov Ramstad, el-cello
- Stereoinnspilling fra Cafe Mono i Oslo 12.12. 2013, gjort fra publikum med en Zoom H4 digital håndholdt opptaker. Dette er originalopptaket (som kan lastes ned i i CD-kvalitet hvis man klikker på download-symbolet i Soundcloud-spilleren og lagrer filene på egen maskin).
12. desember 2013 ga Babij Jar en konsert på Cafe Mono i Oslo til minne om Lou Reed, som gikk bort 27. oktober samme år. Konserten ble spilt inn på en håndholdt digital opptaker med svært godt resultat, og opptaket presenteres her som en Soundcloud-spilleliste.
Konserten omfatter 16 av Lou Reeds sanger fra perioden 1966 – 1976. Samlet spilletid er ca. 1 time og 48 min.
En varm takk til Tov Ramstad, som spiller cello på de fleste sangene.
Lou Reed var vår fremste inspirator. Uten sangene han skrev for The Velvet Underground og egen solokarriére hadde Babij Jar aldri eksistert, og våre liv ville på noen måter sett annerledes ut.
Anneks
Sanger skrevet av Lou Reed som Babij Jar har spilt:
Candy Says, Caroline Says II, Coney Island Baby, Gimme Some Good Times, Heroin, I Heard Her Call My Name, I’m Set Free, I’m Waiting For The Man, Jesus, New Age, Pale Blue Eyes, Rock And Roll, Sad Song, Satellite Of Love, Shooting Star, Sister Ray, Some Kinda Love, Sweet Jane, The Kids, There She Goes Again, Venus In Furs, Walk On The Wild Side, We’re Gonna Have a Real Good Time Together, What Goes On, White Light/White Heat
En merknad om Velvet og Norge på 1970-tallet:
Det øverste ble utgitt på kontinentet i 1972, som den 19. utgivelsen i en lavpriset serie kalt «Pop History», markedsført på Polydor-etiketten. Låtene er hentet fra de tre første Velvet-platene, særlig de to siste av dem, men har også et utvalg sanger fra Nicos første soloalbum, der Velvet-medlemmer medvirker som låtskrivere og musikere.
Utgivelsen kan ha hatt sammenheng med at Lou Reed, John Cale og Nico i januar samme år ga en slags «gjenforeningskonsert» på Paris-klubben Bataclan, en klubb som senere ble påført herostratisk berømmelse av terrorister . Konserten ble filmet og sendt på fransk TV, og Polydor kan ha tenkt at konserten og TV-programmet ville utløse etterspørsel etter eldre materiale med Velvet og Nico. Men 1972 var også året da Lou Reed helt ut av det blå ble et slags one-hit wonder, takket være uventet suksess med den David Bowie/Mick Ronson-produserte singelen «Walk On The Wild Side» og det tilhørende albumet «Transformer».
Det nederste albumet, med munnen og colaflasken, ble utgitt i Storbritannia og Europa i 1971 på MGM-etiketten i tilknytning til at teaterforestillingen «Pork» ble satt opp på The Roundhouse i London i august samme år. «Pork» bygget på lydopptak Andy Warhol hadde gjort av samtaler i egen krets, og ettersom Warhols navn også kunne knyttes til Velvet, ble dette albumet satt sammen og sendt ut på markedet.
Det geniale var at de to albumene ikke på noe punkt overlappet hverandre, slik at man, ved å anskaffe begge, ble innehaver av alle sporene fra Velvets tre første album, samt de mest Velvet-relaterte sporene fra Nicos debut.
Minneartikkel fra Dagbladet om Lou Reed:
Babij Jar 