Presisering og takk

Da Værlien og Delingsrud holdt sine første øvinger med sikte på å starte et band helt tidlig i 1979, var Lars Haga involvert som bassist, og Michael Krohn som trommeslager. Krohn var allerede før første øving tydelig på at han ikke var kandidat til trommejobben, ettersom Kjøtt allerede var startet opp, og det var der han skulle spille. Denne firemannsbesetningen spilte allikevel offentlig sammen én gang, på en fest på Venstres hus 1. mai 1979, forsterket av Johs. Bøe på gitar og en trompetist(?) hvis navn har gått i glemmeboka. Kun én sang ble fremført, Lou Reeds «Sweet Jane». Senere på året emigrerte Haga til USA, og bandprosjektet hadde fremdeles kun to medlemmer, og ennå ikke noe navn.
Utover sommeren og høsten -79 ble Amundsen, Olsen og Bakken rekruttert, og bandnavnet ble bestemt. Denne femmerbesetningen debuterte lille julaften 1979.
Det ble samtidig innledet et samarbeid med Audun Strype som lydmann og Stephan Lee Udbjørg som crew og altmuligmann. Disse to var involvert med bandet på fast basis fram til 1984.
Fra 1982 begynte bandet å involvere keyboards i arrangementene, og flere ulike personer gjorde enkeltstående opptredener som gjest med bandet, bla. a. før nevnte Stephan, Arne Johansen (ex-gitarist og låtskriver i Hærverk) og Kristin von Hirsch.
Tidlig i 1983 ble Tori Børsum Liseth rekruttert som fast keyboardist.
I 1984 besluttet bandet å strukturere virksomheten noe, blant annet gjennom å øve oftere og mer målrettet. I denne prosessen besluttet Olsen og Børsum Liseth hver for seg til samme tid å forlate bandet.
Bjørn Rølla og Ole Randers-Pehrson ble snart etter rekruttert som erstattere for Olsen og Børsum Liseth.
Omtrent samtidig ble det faste samarbeidet med Strype og Udbjørg avsluttet.
Bandet knyttet da til seg Ellen Lilleaasen som manager og administrator, og Håvard Morsund som fast lydmann og crew.
Jon Rognlien var løst tilknyttet Babij Jar som lysdesigner og -tekniker fra ca. -84, på konsert-til-konsertbasis.
Anne Bang-Steinsvik designet platecovere og plakater for bandet, som oftest basert på egne akvareller, ofte malt etter fotografier. Dette foregikk i samarbeid med Værlien.

Babij Jar vil rette en varm takk til alle som er nevnt, for den fantastiske kreativiteten og skaperkraften som ble stilt til rådighet, for alt arbeidet som ble utført og for all vennlighet, generøsitet og imøtekommenhet som ble utvist. Babij Jar har alltid vært et økonomisk underskuddforetak, og ingenting av de store mengdene arbeid som ble utført av alle de nevnte var noensinne økonomisk motivert.

I tillegg vil Babij Jar rette en spesielt varm takk til vårt mest trofaste publikum, våre «fans» – en liten, men eksklusiv gjeng. Enkelte av dere har vært sammen med noen av oss i nesten 50 år på reise i den særlige idéverdenen som Babij Jar sprang ut fra, men de fleste kom med fra sent søtti- og tidlig åttitall, og har hørt på, danset til, ruset seg til, snakket om og skrevet om musikken, samt fotografert, gjort lyd- og videoppptak av, og generelt levd livet i aldri helt sviktende oppmerksomhet på bandet. Det var først og fremst dere, og ikke vi, som ga, og fremdeles gir, en slags mening til det det vi gjorde.