- Per Biørn Amundsen – elektrisk gitar, Rolf Bakken – cymbaler, Carl Delingsrud – komponist, elektrisk gitar, Ole Randers-Pehrson – gitarsolo, keyboards, programmering, Paul Værlien – tekst, vokal
- Erling Lund, lydteknikk, programmeringshjelp
- Innspilt, mikset og mastret i Sigma Stuido, Bergen, høst 1985
- Utgitt 1986 på album «Stalingrad», Uniton Records U-033
Klikk her for teksten til Red Barricade.
I ettertid synes det temmelig klart at Red Barricade er et ubevisst nesten-plagiat av sangen «Sueño Con Serpientes», en vakker og poetisk vise, høyt elsket og mye spilt i venstreorienterte kretser i Latin-Amerika, skrevet av den cubanske nueva trova–låtskriveren og sangeren Silvio Rodríguez. Delingsrud så og hørte en konsert med Rodríguez på gamle Club 7 i Munkedamsveien en gang helt tidlig på åttitallet, og det er vanskelig å tenke noe annet enn at opplegget til Red Barricade var sterkt influert av et underbevisst minne av denne konserten. De musikalske likhetene er slående.
Førti år senere er det lite å gjøre med den saken. De to sangene er verken harmonisk eller melodisk identiske, så det er ikke snakk om plagiat i rettslig forstand. Rodríguez får få sin sentkomne, men rettmessige ære med denne bekjennelsen.
Plakaten bygger på en original som naturlig nok aldri ble tatt i bruk. Klikk her for hele historien.
At begge sangene har tekster som refererer til drømmer, er derimot et absolutt sammentreff, for Rodriguez’ tonesatte drøm om slanger fra havet var ukjent for tekstforfatter Værlien.
Red Barricade er en slags hardrocksang med discobeat, og skiller seg ut i bandets sangkatalog nettopp på grunn av det insisterende four-on-the-floor-beatet med de hissige sekstendelene på hi-hat’en. Med en eklektisk musikksmak faller det en ikke unaturlig å kombinere inspirasjon fra cubansk visekunst med påvirkning fra uforglemmelige Hot Chocolates tidlige britiske synth-disco, som – i likhet med den cubanske sangen – også benytter seg av miksolydiske harmonier.
De storslagne, Pete Townhend-aktige powerchordene på gitar (sla-ga-dang!) og vegg-til-vegg keyboardklangene fungerer som et lerret der Værlien kan male ut protagonistens mareritt om de beryktede nærkampene som fant sted i siste halvdel av oktober 1942 blant ruinene av våpenfabrikken Røde Barrikader, som en gang hadde vært Europas største, men som hadde evakuert sitt viktigste produksjonsutstyr til Sibir før de tyske styrkene nådde Volgas bredder.
Det er Amundsen som spiller de store gitarakkordene, mens Delingsrud gjør sologitarornamentene i vers og refreng. Gitarsoloen ble igjen outsourcet til Randers-Pehrson, som improviserte to spor, senere kompilert sammen til ett, etter samme metode som ble brukt på Seven Sandmen. Mot slutten av soloen hører man i noen korte øyeblikk begge gitarsolosporene samtidig, et arbeidsuhell i miksen som lød fint og følgelig ble tatt vare på.
Sigma Studio var i 1985 antagelig det platestudioet i Norge som hadde mest erfaring med maskinprogrammert musikk, og den lokale Askøy-gruppa Tomboy hadde dette året vakt stor oppsikt med låta og albumet «Time To Be Free», en av de første computerbaserte, norske pophits, som var produsert og programmert i Sigma.
Det lå litt i luften at analogt fremført musikk hørte fortiden til, selv om skiftet skulle vise seg å ta litt lengre tid enn mange forestilte seg. Først etter nittitallets grunge og britpop var rockmusikkens siste krampetrekninger over, og datamaskinens totale musikalske hegemoni sto uten utfordrere.
Samtidig er det like liten tvil om at den programmerte og sekvenserte musikken tilbyr andre dynamiske og presisjonsmessige muligheter enn musikere av kjøtt og blod, som at det motsatte er tilfelle når det kommer til pasjon og intelligens. Noe nølende lot Babij Jar seg overtale – eller friste – til å gi seg maskinmusikken delvis i vold, og Red Barricade ble resultatet. Trommer og bass blir spilt av den tyskproduserte PPG-synthesizeren, i sekvenser programmert av Randers-Pehrson, med tilrettelegging av tekniker Lund.
Det var en arbeidskrevende prosess å programmere synther i 1985, og ettersom musikken opprinnelig var laget for å spilles av mennesker, gikk en del tid med til å erkjenne nye grenser mellom det mulige og det umulige. Å få til realistiske tom-overganger på trommene viste seg å sortere under det umulige, så man valgte i stedet den motsatte ytterlighet; å stilisere dem inntil det parodisk maskinaktige. Det er trolig at Bakken spiller crash-cymbaler for hånd; 35 år senere er det ingen som tør å garantere noe.
Red Barricade er en av de fire sangene på Stalingrad som bandet hadde hatt på settlistene en stund før albumet ble spilt inn. Etter innspillingene i Bergen ble den i live-sammenheng som regel framført kant-i-kant med avslutningen av Seven Sandmen, slik man kan høre på videoen fra Club Casba-konserten i 1986.
Babij Jar 