Stalingrad (LP 1986)

  • LP utgitt i 1986 av Uniton Records (U-033)
  • Gjenutgitt på CD i 2021 av Norske Albumklassikere (NACD015)

stalingrad logo stor

Innspillingene til Stalingrad ble gjort høsten 1985. En del av planen var fastlagt på forhånd: Fire låter som allerede hadde vært på bandets live setliste en stund skulle spilles inn (Gazing At Asia, Axetime Swordtime, Red Barricade og The Heavenly Sniper). Tekstene til disse fire sangene hentet alle sitt tema fra krigføringen på Østfronten, men den opprinnelige planen var ikke at dette albumet skulle markedføres som et konseptalbum. Utgangspunktet var en formodning om at ytterst få, om noen, ville oppfatte de mange henvisningene til historiske hendelser, og at tekstenes innhold ville gå de fleste mulige lyttere hus forbi. Denne formodningen var ikke tatt ut av løse luften: På debutalbumet The Night Before hadde også samtlige tekster motiv fra krig, noe som aldri ble nevnt eller kommentert, verken av anmeldere eller andre. Den mest rimelige forklaringen på det, er at det aldri ble registrert.

To døde soldater dekket av frost. (1)b
Anne Bang-Steinsvik malte en akvarell til albumcoveret etter dette fotografiet fra Stalingrad av to døde, tyske soldater dekket av frost.

I tillegg til de fire nevnte sangene, var bossa nova-influerte The Full Moon ferdig skrevet, og med i kofferten var også noen ikke fullførte musikalske skisser som det var hensikten å fullføre i studio. Disse skissene ble utviklet til de to låtene Seven Sandmen og Seven Seconds.

Manager Ellen Lilleaasen hadde på vegne av bandet søkt om støtte til innspillingen fra det forholdsvis nylig opprettede Norsk Kasettavgiftsfond, og da fondet kvitterte med kr 75.000, var det klart at bandet for første gang kunne booke seg inn for albuminnspilling i et profesjonelt, 24-spors studio. Lilleaasen sørget også for at oppfølgende søknad om turnéstøtte på 100.000 ble levert, og senere innvilget av samme fond.

ellen (1)
Ellen Lilleaasen (1957 – 2007), vår kjære venn og Babij Jars manager fra 1984. Hun var avgjørende for at plateutgivelser og landsomfattende turnering ble realisert.

Sigma Recording i Bergen, som var åpnet i 1982 av Kåre Kalvenes og Erling Lund, hadde rykte som et produksjonsmiljø med større forståelse for rock enn hva som var vanlig i norsk bransje den gangen, og ble valgt som åsted for innspillingen av bandets andre album. Musikerne gikk til oppgaven med en klar ambisjon om å skape et mer variert og sødmefylt lydbilde denne gangen, en innpakning som ville være velegnet for det utvalget av mer melodi- og harmonibaserte låter som nå sto for tur.

SIGMA-Studio-Bergen-1988
Kontrollrommet, Sigma

Innspillingen skulle vise seg å bli et krevende prosjekt for et band som hadde spesialisert seg på kaotisk improvisasjon og i beskjeden grad hadde disiplinert seg til det nivå av detaljering som er nødvendig for å gjennomføre en såvidt ambisiøs produksjon. Med et stramt budsjett og begrenset tid innebar produsentjobben å med hard hånd avveie kunstneriske målsetninger mot kostnader. En rekke kompromisser ble nødvendige, og ugjenkallelige avgjørelser måtte fattes der og da.

Sigmas Erling Lund ble den som først og fremst bisto bandet med kompetanse på teknikk og lydframstilling under innspillingen og miksingen av Stalingrad. Det kan ikke ha vært en helt enkel oppgave, for Babij Jar hadde vent seg til å gå sine egne veier, oftest på tvers av rådende oppfatninger, og fremsto sannsynligvis på dette tidspunktet som en gjeng temmelig bestemte – noen ville sagt arrogante – unge menn, herdet av motstand, som sjelden lot anledningen gå fra seg til å forlange det umulige, helst levert med en gang.

erling lund sigma 1990 (2)
Erling Lund

Men Lund og Sigma utviste bortimot stoisk tålmodighet, strakte seg langt, og endte i realiteten med å donere timer og arbeidskraft langt utover det kontrakten forpliktet dem til for at produksjonen skulle komme i mål. Til gjengjeld måtte bandet spise et par solide porsjoner ydmykhet, konfrontere noen av sine tilkortkommenheter, skalere ned ambisjonen ganske kraftig og leve med det faktum at mange idéer og forbedringer aldri lot seg realisere.

Nye Takter på vårparten 1986. Babij Jar intervjues om sitt ferske «konseptalbum».

Resultatet ble imidlertid tatt svært varmt imot av et bortimot samlet kritikerkorps da Stalingrad ble utgitt våren 1986. Etterhvert som innspilling og miksing nærmet seg slutten ble det klart at albumet kunne fortelle en sammenhengende historie, og man besluttet å bruke Stalingrad-vinklingen for alt den var verdt i markedsføringen av albumet. Låtene ble lagt i en rekkefølge som fulgte historiens fremdrift, coveret ble utstyrt med motiver fra slaget ved Stalingrad, albumet fikk sitt svært tydelige navn og ble lansert i et stort intervju med Anders Giæver i Nye Takter, der plata – stikk i strid med tidsånden – ble presentert som et konseptalbum, samtidig som historien om den tyske soldaten som møter sin tidlige død i vinterkulden ved Volgas bredder ble lagt fram for leserne i klarspråk.

300x300 (7)
Nye Takter
De nakne og de døde
Anders Giæver i Nye Takter.

Den nærmest overstrømmende mottakelsen albumet fikk av musikkjournalistene bidro til å befeste bandets status blant landets rockfans. Sommeren 1986 var Stalingrad, i henhold til Nye Takters kritikerpoll, det beste albumet som var å få kjøpt for penger i Norge, nest etter «Parade» med Prince.

Interessen vokste i rockeklubbene og studentkroene, som var de aktuelle spillestedene for innenlandske rockband den gang, og bandet, som hadde disiplinert seg betydelig under og etter albuminnspillingen, styrket sitt rykte som en pålitelig og profesjonell konsertattraksjon. Etter at Kasettavgiftsfondet hadde fulgt opp innspillingsstøtten med ytterligere 100.000 i turnéstøtte, ble en lanseringsturné på 25 spillejobber fordelt over hele landet gjennomført utover sommeren og høsten.

Festival august -86. Plakaten, samt Arild Rønsens omtale i Puls.

Men det var fremdeles smått med penger i omløp på den norske rockscenen, og lite eller ingenting å tjene på et platesalg på noen tusen eksemplarer, så bandet levde fortsatt fra hånd til munn, ettersom pengene skulle fordeles mellom seks musikere, lydtekniker og management, og samtidig finansiere brukbare instrumenter, forsterkere og øvingslokaler. I realiteten gikk bandet i solid underskudd for sjette år på rad, på tross av at man aldri hadde jobbet hardere.

Det påfølgende året, 1987, valgte bandet å kun ta spillejobber som ville bære seg økonomisk, og der transport, overnatting og mat ble godtgjort i tillegg til honoraret. Resultatet var som forventet: Det ble bare en liten håndfull spillejobber det året.

Avtalen Babij Jar hadde med Uniton besto i at selskapet fikk overlevert en ferdig innspilling finansiert av bandet selv. Man sto altså fremdeles uten det folk flest forstår som en platekontrakt.

Bandmedlemmene nærmet seg slutten av tyveårene eller begynnelsen av tredveårene. Andre opplevelser og forpliktelser som hører livet til, men som det ofte hadde vært mulig å sette på vent, meldte seg nå med økende nødvendighet. Tegnene i tiden tydet på at festen snart kunne være over.

Akkurat i det Babij Jars aktive periode gikk mot slutten, helt på tampen av åttitallet, begynte det så smått å endelig bevege seg i norsk musikkbransje. Bandene som skulle bli kjent som De Fire Store var i arbeid, og i plateselskapene var det omsider interesse å spore. Verken da eller nå ville det være realistisk å tenke at Babij Jar kunne hatt en plass i den bølgen som skulle komme. De fire store kommuniserte talentfullt med publikum på publikums morsmål, en avgjørende forutsetning for den noe varierende grad av suksess som ventet dem.

promo_serck_hansen bu 1
Bandet rundt utgivelsen av Stalingrad. Foto: Fin Serck-Hansen.
Babij konsertplakat
Plakat ved Tor Lier.

Men det var også et tidsskifte på gang i kulturen: Den åpnet seg, og var nå klar for å konsumere og institusjonalisere det som hadde vært undergrunnen. Og i undergrunnen skulle det snart dukke opp nye, yngre folk, med andre idéer å realisere og andre overtredelser å begå; folk som sto i en musikalsk tradisjon som begynner med Led Zeppelin og Black Sabbath, og som framsto som om de var i stand til å omgås pentagrammer, omvendte kors og generell vampyrfilm-ikonografi fullstendig uten ironi.

Alt pekte mot at Babij Jars historiske periode var over.

 

LP-utgivelsen fra 1986:

 

 

CD-utgivelsen fra 2021:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

cropped-babij-logo-23.png

Reklame