- Rolf Bakken – trommer, Carl Delingsrud – komponist, keyboards, akustisk gitar, Ole Randers-Pehrson – bass, elektriske gitarer, keyboards, Paul Værlien – tekst, vokal
- Erling Lund, lydteknikk
- Innspilt, mikset og mastret i Sigma Stuido, Bergen, høst 1985
- Utgitt 1986 på album «Stalingrad», Uniton Records U-033
Klikk her for teksten til Seven Sandmen.
Randers-Pehrson spiller nesten alle instrumentene på Seven Sandmen, bortsett fra trommer. Dette er et resultat av at sangen ble fullstendig skrevet om i studio og spilt inn på ny etter at Amundsen, Bakken og Rølla hadde reist hjem til Oslo.
Melodisløyfa som spilles med trekkspillyd på synthen (og som solostemme helt til sist på innspillingen) var opprinnelig planlagt som sangmelodi, men viste seg å fungere dårlig når vokalsporet skulle spilles inn. Da var alle instrumentene allerede innspilt.
En ny og fungerende sangmelodi til refrengakkordene ble stablet på beina, men lå nå i et stemmeregister som ikke var brukbart for Værlien. Dermed ble det besluttet å viske ut alle instrumentsporene bortsett fra trommene, og spille inn sangen på nytt i en annen toneart.
Samtidig som Værlien skrev tekst til den nye melodien, spilte Randers-Pehrson inn bass, tre kompgitarer, to sologitarstemmer og keyboardsbacking i løpet av en hektisk formiddag. Til slutt spilte Delingsrud inn den gamle sangmelodien med en synthlyd som var ment å gi assosiasjoner til fransk trekkspill, noe som mykner lydbildet og understreker den uavsluttede følelsen som oppstår som følge av at akkordrekka i refrenget hele tiden later til å antyde en G-dur tonika som aldri kommer. Værlien var dessuten på denne tida dypt inne i en periode der han mest hørte på chanson–artister som Jacques Brel og særlig Édith Piaf, så klangen av fransk trekkspillmusikk var en del av de daglige omgivelsene.
Gitarsoloen er en kompilasjon – den samler stykker av to opptak med improvisasjoner gjort rett etter hverandre på to ulike spor med samme lydinnstillinger. Ved å bruke en a/b-bryter til å veksle mer eller mindre tilfeldig mellom de to sporene, oppstår uventede melodiske fraser som ingen naturlig ville komme på å spille. Disse litt forbausende sologitarfrasene – som kom som et tillegg til Randers-Pehrsons allerede i utgangspunktet særpregede fraseringer – fungerte godt nok til at det ble besluttet å la sologitaren spille samtidig med vokalen i enkelte partier, slik man tidligere med hell hadde gjort på «V-point» fra The Night Before.
I mangel av en ny fungerende sangmelodi til de to versene – og under økende press med hensyn til tid og penger – ble man enige om å bruke opplesning. Ettersom teksten nå var formet som et brev hjem, bidro dette med nærhet og intimitet, og ga ytterligere aksent til melankolien i det harmoniske gulvet som trommene, bassen og de overstyrte gitarene beveget seg på.
Under miksingen ble det valgt å bråstoppe lyden av alle de andre instrumentene, og la keyboardet fade ut alene. Dette fordi man hadde lagt merke til at det intervallet som innleder det lille trekkspillmotivet tilfeldigvis er det samme relative intervallet som bassgitaren åpnet albumets neste spor, «The Full Moon», med. Dermed ble det unnfanget en idé om å klippe de to sangene sammen slik at de gikk rytmisk sømløst over i hverandre. Dessverre ble denne planen aldri gjennomført helt tilfredsstillende.
Å skrive sanger i studio og bygge dem opp fra halvtenkte skisser og fragmenter er risikabelt for den som jobber på et stramt budsjett. Sanger som er godt innøvet og har et ferdig arrangement blir som regel raskere å spille inn, og dermed billigere, når man jobber mens taksameteret går.
Samtidig kan leking, skaping og eksperimentering i studio produsere innspillinger som framstår som mer freshe og inspirerte. Hvis man stiller uten veldig eksakte forventninger til resultatet, er det lettere å la seg rive med av idéene som oppstår spontant under det skapende arbeidet.
Babij Jar kom til Stalingrad-innspillingen med fem sanger som var ferdig formet og innøvd, og med løse skisser som ble til to sanger. Den ene ble til Seven Sandmen, en rocker som raskt ble en grunnstein i bandets livrepertoar. Den andre ble til Seven Seconds, et slags musikalsk maleri som omtales nærmere et annet sted.
Babij Jar 